NB konserter i Liverpool & London!
Heisann!
Nå er jeg hjemme fra Englandsturen. Det ble ikke så mye shopping men det gjør meg ikke stort!
På lørdag dro mamma og jeg til Heatrow og "Tube" til Euston. Hvor vi skulle ta toget til Loiverpool Lime Sreet. Det hadde skjedd en ulykke, så de tre første togene til L.Pool ble kanselert. Vi kom oss med det toget som gikk 17.07, som var det første toge som gikk fra London. Vi tok taxi til hotellet og ble bare der.
På søndagen spiste vi frokost på en koselig resturant, som jeg ikke husker navnet på nå. Vi så litt i butikkvinduer, jeg kjøpte noen gaver til noen venner på en butikk, og i en annen butikk kjøpte vi kort. Området vi bodde på het Albert Dock og lå rett ved Echo Arena, hvor Nickelback skulle spile. Gutta (Nickelback og Daughtry) bodde på et Hilton hotell litt lengre unna.
Når mamma og jeg hadde gått rundt Albert Dock, gik vi videre bortover og ned forbi stadioen for å se hvor vi skulle inn. Mamma er medlem i NB-fanklubben, så vi skulle inn på early entrance, sammens med V.I.P.ene. Klokka var bare rundt halv to, to. Så vi gikk inn på en Beatels-utstilling. Det var helt greit, jeg er ikke en Beatels-fan akkurat. Vet sånn passe hvem de er. Vi gikk ut kvart over fem fodi det avr ikke så mange i den køen vi skulle i, men det var litt av en kø der vi hadde tenkt til å spise. Så vi gikk bare og stilte oss i kø. Drøene skulle åpnes seks, men for early entrance så åpnet dørene kvart på seks. Vi fikk til å stå ved rail'en på den siden vi ville. Etter konserten var føttene mine vonde og det var halsen også, hadde også dotter i ørene, men det må man bare regne med.
På mandag dro vi til London. Vi var på Sherlock Holmes-museet og spiste middag på Pizza Hut på Baker Street. Så dro vi til hotellet vårt. Vi hørte musikk og trodde gutta hadde lysjekk. Så vi gikk for å sjekke. Det var ikke lydsjekk, det var noen gedigne ysrør som spilte musikk. Vi hørte j forskjellig muskk så vi trodde de rigga opp scenen for NB. Vi så et lite sted vi trodde var en gymsal for skoler eller no. Så vi gikk opp trappa der og opp til et gedigent bygg. Når vi kom tilbake til hotellet og så på kartet for området vi bodde i, så såg vi at det store bygget var Wembley Stadium, og det lille bygget var Wembley Arena.
På tirsdag så spiste vi frokost og la oss ned for å hvile litt mer, også klokka elleve eller no sånt, får mamma en melding fra Katie (en vi skulle være sammen med på konserten) at nå var hun ved arenaen,og hun skulle egentlig ta en taxi hjemmefra halv tolv. Så mamma og jeg gikk på MacDonald's og kjøpte kaffe og is. Og gikk til arenaen for og møte Katie. Andrea (en til vi skulle være sammens med) kom litt etter mamma og meg, hun hadde også med seg kaffe. Jeg gikk tilbake til hotellet for å skrive litt på fagrapporten. Jeg gikk ned til dem rundt halv fem. Jeg hadde først vært innom MacDonal's og kjøpt meg litt mat.
På denne konserten stod vi lengre mot midten på den sia vi skulle stå på. Og der rett foran meg, står en GEDIGEN høyttaler, da tenkte jeg: Det skal bli gøy med trommesoloen til Daniel… Det var utrolig kult og stå der, bedre enn i L.Pool. Jeg fikk nesten et plekter, det lå foran gjerdet og jeg pekte på det til vaketn, han tok det opp, og GIKK VEKK FRA MEG med det! Dat ble jeg sur på han. Grunnen var nok at han trodde nok jeg var med de som stod til høyre for meg, for til dem hadde han sagt at han skulle gi det første til dem og det neste til noen andre. Og på slutten så heiv Daniel stikkene sine. Han så meg stå der og veive med armene som en gal og kastet, men han hadde gått for langt, så noen andre fikk den.
Men det går bra, fordi i Liverpool så sto Ryan foran oss og jeg vinket som en gal da også. Og Ryan så på meg, smilte og spilte litt. Hvor kult er ikke det. I London var jeg på storskjerm to ganger, og mens de rigget opp scenen for Nickelback så gikk Jerry Prater (han er stage manager og skyter ut t-shorter til publikum) og når han var på vei tilbake så tok jeg high five med han. Jeg syns at det var rart at ingen andre der vi stod gjorde det samme.
Nå er jeg hjemme fra Englandsturen. Det ble ikke så mye shopping men det gjør meg ikke stort!
På lørdag dro mamma og jeg til Heatrow og "Tube" til Euston. Hvor vi skulle ta toget til Loiverpool Lime Sreet. Det hadde skjedd en ulykke, så de tre første togene til L.Pool ble kanselert. Vi kom oss med det toget som gikk 17.07, som var det første toge som gikk fra London. Vi tok taxi til hotellet og ble bare der.
På søndagen spiste vi frokost på en koselig resturant, som jeg ikke husker navnet på nå. Vi så litt i butikkvinduer, jeg kjøpte noen gaver til noen venner på en butikk, og i en annen butikk kjøpte vi kort. Området vi bodde på het Albert Dock og lå rett ved Echo Arena, hvor Nickelback skulle spile. Gutta (Nickelback og Daughtry) bodde på et Hilton hotell litt lengre unna.
Når mamma og jeg hadde gått rundt Albert Dock, gik vi videre bortover og ned forbi stadioen for å se hvor vi skulle inn. Mamma er medlem i NB-fanklubben, så vi skulle inn på early entrance, sammens med V.I.P.ene. Klokka var bare rundt halv to, to. Så vi gikk inn på en Beatels-utstilling. Det var helt greit, jeg er ikke en Beatels-fan akkurat. Vet sånn passe hvem de er. Vi gikk ut kvart over fem fodi det avr ikke så mange i den køen vi skulle i, men det var litt av en kø der vi hadde tenkt til å spise. Så vi gikk bare og stilte oss i kø. Drøene skulle åpnes seks, men for early entrance så åpnet dørene kvart på seks. Vi fikk til å stå ved rail'en på den siden vi ville. Etter konserten var føttene mine vonde og det var halsen også, hadde også dotter i ørene, men det må man bare regne med.
På mandag dro vi til London. Vi var på Sherlock Holmes-museet og spiste middag på Pizza Hut på Baker Street. Så dro vi til hotellet vårt. Vi hørte musikk og trodde gutta hadde lysjekk. Så vi gikk for å sjekke. Det var ikke lydsjekk, det var noen gedigne ysrør som spilte musikk. Vi hørte j forskjellig muskk så vi trodde de rigga opp scenen for NB. Vi så et lite sted vi trodde var en gymsal for skoler eller no. Så vi gikk opp trappa der og opp til et gedigent bygg. Når vi kom tilbake til hotellet og så på kartet for området vi bodde i, så såg vi at det store bygget var Wembley Stadium, og det lille bygget var Wembley Arena.
På tirsdag så spiste vi frokost og la oss ned for å hvile litt mer, også klokka elleve eller no sånt, får mamma en melding fra Katie (en vi skulle være sammen med på konserten) at nå var hun ved arenaen,og hun skulle egentlig ta en taxi hjemmefra halv tolv. Så mamma og jeg gikk på MacDonald's og kjøpte kaffe og is. Og gikk til arenaen for og møte Katie. Andrea (en til vi skulle være sammens med) kom litt etter mamma og meg, hun hadde også med seg kaffe. Jeg gikk tilbake til hotellet for å skrive litt på fagrapporten. Jeg gikk ned til dem rundt halv fem. Jeg hadde først vært innom MacDonal's og kjøpt meg litt mat.
På denne konserten stod vi lengre mot midten på den sia vi skulle stå på. Og der rett foran meg, står en GEDIGEN høyttaler, da tenkte jeg: Det skal bli gøy med trommesoloen til Daniel… Det var utrolig kult og stå der, bedre enn i L.Pool. Jeg fikk nesten et plekter, det lå foran gjerdet og jeg pekte på det til vaketn, han tok det opp, og GIKK VEKK FRA MEG med det! Dat ble jeg sur på han. Grunnen var nok at han trodde nok jeg var med de som stod til høyre for meg, for til dem hadde han sagt at han skulle gi det første til dem og det neste til noen andre. Og på slutten så heiv Daniel stikkene sine. Han så meg stå der og veive med armene som en gal og kastet, men han hadde gått for langt, så noen andre fikk den.
Men det går bra, fordi i Liverpool så sto Ryan foran oss og jeg vinket som en gal da også. Og Ryan så på meg, smilte og spilte litt. Hvor kult er ikke det. I London var jeg på storskjerm to ganger, og mens de rigget opp scenen for Nickelback så gikk Jerry Prater (han er stage manager og skyter ut t-shorter til publikum) og når han var på vei tilbake så tok jeg high five med han. Jeg syns at det var rart at ingen andre der vi stod gjorde det samme.
Kommentarer
Legg inn en kommentar