Minnes i kjærlighet
Hei.
I går så var det 6 år siden mormoren min døde. Det var utrolig trist.
Hun døde først første mai, morfar ringte til sykehuset og de hentet dem i hellikopter. Mamma, onkel Kjell og jeg dro opp til Trondheim med en gang. VI var hos henne den dagen. Jeg husker når mamma og jeg kom inn til henne så steg hjerteslagene hennes. På den mandagen så hadde vi fått beskjed om at det var noe galt. Jeg var sammen med tante Vanja og vi dro ti tante Annfrid og onkel Jostein. De på sykehuset hadde gitt henne et eget rom hvor vi kunne være alene med henne. Mamma og jeg dro ned til Oslo for å hente skolebøker og klær. Så dro vi opp til Trondheim igjen. Vi var der hele mai.
Jeg ville bare skrive et lite innlegg om det, siden det påvirker meg veldig mye. Jeg kommer aldri til å klare å feire noe den første mai noen gang. Det har bare blitt til en dag hvor jeg føler meg nærmest mormoren min, men det gjør jeg også noen dager i forveien, og noen få dager etter.
I går så var det 6 år siden mormoren min døde. Det var utrolig trist.
Hun døde først første mai, morfar ringte til sykehuset og de hentet dem i hellikopter. Mamma, onkel Kjell og jeg dro opp til Trondheim med en gang. VI var hos henne den dagen. Jeg husker når mamma og jeg kom inn til henne så steg hjerteslagene hennes. På den mandagen så hadde vi fått beskjed om at det var noe galt. Jeg var sammen med tante Vanja og vi dro ti tante Annfrid og onkel Jostein. De på sykehuset hadde gitt henne et eget rom hvor vi kunne være alene med henne. Mamma og jeg dro ned til Oslo for å hente skolebøker og klær. Så dro vi opp til Trondheim igjen. Vi var der hele mai.
Jeg ville bare skrive et lite innlegg om det, siden det påvirker meg veldig mye. Jeg kommer aldri til å klare å feire noe den første mai noen gang. Det har bare blitt til en dag hvor jeg føler meg nærmest mormoren min, men det gjør jeg også noen dager i forveien, og noen få dager etter.
Kommentarer
Legg inn en kommentar