I don't wanna be anyone other than what I am - Gavin de Graw

For et år!

Det har vært et år fylt av oppturer og nedturer.

Og akkurat i dette sekund (21:59 torsdag 29.12 2016) har jeg bestemt meg for at i 2017 skal jeg alle mine meninger og synspunkter være sanne og 100% ærlige. Jeg lyver ikke så veldig, men jeg har en tendens til å unngå å si hva jeg mener og tenker i gitte situasjoner. Mest fordi jeg ikke orker konsekvensene. Men det er ikke slik jeg vil leve.

I januar så skal jeg få invisalign, en slags tannregulering, for å rette opp underkjeven min. Noe jeg har ønsket lenge og i den forstand vil jeg gjøre flere ting som vil gi meg en bedre fremtid.

Jeg vet at mesteparten av verden ser meg som en hyggelig, snill og omtenksom. Alltid med et smil og er i grunnen ganske stille. Det er en side jeg alltid viser. Det er meg som person og et skjold jeg setter opp. Men jeg vil at verden skal se hele meg. Se de dårlige sidene mine, se det som jeg er stolt av. Det som jeg føler gjør meg til meg. Jeg er ikke alltid glad og hyggelig. Jeg kan såre folk, og den jeg sårer mest er meg selv. NOE JEG MÅ SLUTTE MED.

Ingen kjenner min indre kamp mot meg selv. Ingen vet hva jeg drømmer om om natta. Ingen vet hva jeg tenker og sier i mine mørkeste stunder. Fordi jeg aldri lar noen se den siden av meg, og det kommer til å være noe helt spesielt før noen ser det.

Jeg vil slutte å være redd. Jeg vil slutte å angre. Jeg vil gi slipp på det onde og la det gode flyte fritt. Jeg vil lære å være meg selv og jeg vil at andre skal lære og være med meg.

Hvis jeg kommer med noen sårende ord, si i fra. For selv om jeg vil uttrykke meg vil jeg ikke såre noen. Jeg vil ikke at noen skal være redde for hvordan jeg reagerer. Jeg vil ikke at noen skal holde tilbake noe de ønsker å si, fordi at jeg er sensitiv. Ja jeg lever gjennom følelsene mine, men det betyr ikke at noen skal gå på eggeskall rundt meg. Den delen av livet mitt er slutt.

Jeg vet at jeg har endret meg opp gjennom årene. Hvis noen jeg kjente når jeg var 8 plutselig møtte meg igjen nå ville ikke kjenne meg igjen. Det er godt å bli godtatt for den jeg er, det opplevde jeg på tirsdag med Venila og Julie. Å kunne si at jeg ville være alene før vi møttes ble ikke besvart med spørsmål om hvorfor (slik jeg fryktet), men med "den er grei" noe som virkelig føltes godt. Og ikke ble det nevnt seinere heller. Noe som gjør at det er lettere å slippe usikkerheten jeg alltid går med.

Forhåpentlig vis, så vil jeg på slutten av året være mer sikker på meg selv og de rundt meg. De som er i livet mitt vil ha meg der. Jeg har funnet nøkkelen til et skrin jeg har ønsket å åpne lenge.

I min Bullet Journal så er mitt motto for boken "LIVE". Noe som jeg skal gjøre. Jeg vil ikke sitte på sidelinjen av mitt eget liv lengre. Jeg vil leve. Jeg vil oppleve. Jeg vil oppdage. JEG VIL VÆRE MEG.

Jeg har et håp om å komme inn på bachelor i Engelsk språk for å kunne realisere min drøm med å leve av bøker. Kunne lese, hjelpe og være kreativ. Jeg har andre mål i livet også, som å bli fornøyd med min egen kropp, men jeg må bli fornøyd med hvordan jeg behandler meg selv og de rundt meg først.

Av og til trenger jeg tid for meg selv, fordi jeg blir sliten av å være sosial. Av og til trenger jeg en dag uten at jeg ser et levende menneske i mer enn noen timer av gangen. Av og til trenger jeg å være alene. Jeg er ikke den mest sosiale personen, men det er fordi jeg ikke alltid har noe å si. Og det kommer av all mobbingen jeg har vært utsatt for.

Jeg vil at denne bloggen skal bli mer personlig. Bare blogge når jeg har noe på hjertet. Det kan komme sårende ord. Det kan komme hykleriske setninger. Og det kan komme ting som ingen hadde sett komme fra meg.

Jeg består av følelser. Jeg er i ett med mine følelser. Og forhåpentlig vis om et år kan jeg si at jeg er i kontakt med mer en bare meg selv. Jeg har ikke noe problem med at noen har andre meninger enn meg selv, med mindre de er skadelige eller giftige.

Jeg kan være sint. Noen av dere har hørt meg når jeg er sint på en bestemt person.
Jeg kan være frekk. Noen av dere har sett hvor bitchy jeg kan være.
Jeg kan være impulsiv. Men jeg må også føle meg trygg.
Jeg er intens. Jeg er lidenskapelig. Jeg er naiv. Jeg er godtroende. Jeg har seriøse tillits-problemer. Jeg mangler noen rollemodeller. Jeg er barnslig. Jeg skvetter av de leste jump scares. Jeg er sensitiv. Jeg er følsom. Jeg har ADHD. Jeg har problemer med meg selv. Jeg hater å se meg selv i speilet. Jeg hater at jeg ikke tørr. Jeg hater at jeg ikke er meg selv.

Jeg er nettopp ferdig med en bok som heter "The Charm Bracelet" av Viola Shipman, og den har gitt meg troen på meg selv. Den har gitt meg troen på en bedre framtid for meg selv. Den har vist meg hvordan jeg kan gjøre meg selv lykkelig.

Jeg har ikke tenkt å lese bøker som gjør meg glad for å bli lykkelig. Jeg har ikke tenkt å se filmer som gjør meg glad for å bli lykkelig.

Det jeg skal gjøre for å bli lykkelig er å si og gjøre det jeg mener og føler. Jeg skal ikke være redd for å være meg selv. Jeg tror at jeg vil føle meg bedre hvis jeg klarer å være meg selv på fulltid. Jeg skal gi meg selv en sjanse til å vise hvem jeg er, og jeg håper du vil la meg.

Mine nyttårsforsetter er ting som jeg virkelig vil oppnå i år. Jeg har ikke tenkt å lese så mange bøker så jeg kan fokusere på skole. Jeg vil lære noe jeg ikke kan. Jeg vil få orden på meg selv og livet mitt.

Så dette er en melding til deg som vil ha meg i livet sitt. VIS DET. Jeg er usikker på meg selv og de rundt meg. Hvis du vil ha meg i livet ditt, så si det. Rett ut, men du må mene det. Jeg vil ikke være i livet til noen som ikke bryr seg om jeg har det bra med meg selv. Jeg har vansker for å tro at folk bryr seg om meg for jeg har opplevd mye dritt.

Hvis du føler at det er unødvendig for deg å si at du vil ha meg i livet ditt, fordi at for deg så er det en selvfølge. Da vil jeg bare si at det ikke er en selvfølge for meg. Bare si det og jeg skal gjøre en innsats for å bli i livet ditt. Med glede og kjærlighet.

Det kommer til å bli et vanskelig år for meg. Det er vanskelig for meg å vise hvem jeg er under alle lagene og forsvarsmekanismene mine. Men det er noe jeg vil gjøre. Og jeg må gjøre det for at jeg skal få et bedre liv. Jeg kan ikke bare si det, men jeg må gjøre det også.