Because I knew you, I have been changed for good - Wicked

Min 24. bursdag nærmer seg med stormskritt og jeg ønsket å gi en liten notis til de som har endret livet mitt.

Først og fremst er mamma. En kvinne og rollemodell jeg ser opp til. Mamma har vist meg hva ubetinget kjærlighet er. Hun har stått på og offret mye for at jeg skal ha det bra. Hun tok tak i mobbingen når skolen nektet å gjøre noe. Hun ville at jeg skulle testes skikkelig for ADHD før jeg begynte med ritalin. Alltid værdt en støttespiller og har ikke hindret meg i å gjøre det jeg vil.

Julie, min kjære pus. Jeg har sagt det mange ganger, og jeg sier det igjen. Uten deg ville nok ikke jeg ha levd i dag. Du gav meg solen når alt jeg ønsket var et te-lys. Du har vist meg at man kan stole på folk, og at livet ikke er så værst. En venn som jeg vil beholde til evig tid. Jeg husker på videregående, når vi satt på msn nesten hver dag og koste oss. Og hvem kan vel glemme Nils?

En liten ball av glede med et stort hjerte, noe som ser en naturlig beskrivelse av min sjelesøster Silje. Vi har ikke kjent hverandre lenge, men vi vet begge at det bare er begynnelsen på et evig vennskap. Aldri har jeg vært så konfortabel med et annet menneske. Zen er det eneste ordet jeg klarer å beskrive det. Jeg er 100% meg selv rundt deg og jeg føler at jeg klarer alt jeg bestemmer meg for. Kan ikke telle alle gangene når du har sagt noe og det føles ut som om du leser tankene mine. Med deg som venn kan jeg ta over verden.

Blomsterknoppen min Sigrid, en som jeg kan snakke med om både smått og stort. Aldri er jeg redd for å si mine meninger i våre diskusjoner, og aldri er jeg redd for å bli dømt. Du gir meg mye innsikt til både meg selv og andre (spesielt nå som du studerer psykologi). Det er aldri stressende å være med deg og jeg vet at hvis jeg står fast i livet har jeg noen å snakke med som kan hjelpe meg videre og forskire meg om at mine forventninger er realistiske.

Powerpuff jentene mine Pernille og Marie, ved å bli kjent med dere har jeg turt å bli mer meg selv og mer utagerende. Jeg har også blitt mer kreativ og funnet mange artige ting. Jeg har en ubrytelig kjærlighet til brettspill, og høyest av alt Cluedo. Jeg føler at jeg kan tenke mer utenfor boksen etter at jeg har møtt dere, og jeg har også blitt mer variert. Jeg legger også merke til ting oftere og har fått så mye glede i livet.

Onkel Kjell, som ikke bare er en kul onkel, men også en farsfigur i livet. Onkel sørger alltid for at jeg har det bra, og stiller alltid opp. En god fyr, som har sørget for at jeg ikke har gitt opp at gode fedre bare finnes på film og tv. Full av forståelse, støtte og humor. 

Nora, lenge siden vi har snakket sammen nå. Jeg vet at jeg ikke er aktiv i vennskapet vårt, og det er vel mest fordi de jeg prøver mer med squaden (jentene) min. Vi har hatt det morsomt på barneskolen. Og presset ble for mye på ungdomskolen. Det var en øye-åpner for meg at vi gikk adundas da. Jeg hadde sluttet å bry meg om mobbingen og var ikke klar over hvordan det påvirket mine "eldre" vennskap. Jeg er glad for at det ikke ble slutten på oss. Jeg er takknemelig for at vi fikk ordnet opp og at det ikke lenger er en hindring. Jeg har valgt å ikke ha så mye kontakt med folk fra Høyenhall (med unntak, selvfølgelig) og det er også en grunn til at jeg ikke tar så mye kontakt. Og hvis det høres ut som om jeg fortsatt bærer neg så kan jeg forsikre om at det gjør jeg ikke. Nå som alt er over, kan jeg skjønne at du var i en vasnkelig situasjon, og helt ærlig så hadde jeg sikkert gjort det samme hadde det vært omvendt.

OBS! VI BEVEGER OSS NÅ INN I MER NEGATIVE ENDRINGER! Dette kan være støtende, respektløst og sårende. Jeg vil bare advare om at jeg er hundre prosent ærlig og forteller alt fra min vinkel. Dette er mine EGENE og PERSONLIGE tanker og følelser. Hvis det du leser virker helt støtende, kan du ta kontakt med meg. Det er ikke mening å henge ut noen, men dette er sannheten fra mitt ståste. Hvis jeg skal pakke det inn med fine ord så føler jeg at da er det ikke verdt å nevne det en gang.

Mormor lærte meg om døden og hjertesorg. Bare en gang i livet har jeg følt at hjerte mitt har knust i tusen biter, og det var Morfars sorg i begravelsen. Jeg skulle ønske du fortsatt var her, og at jeg kunne fortalt deg hvor mye du betydde for meg. Jeg savner deg, men jeg husker godheten din enda. Det er det eneste jeg husker rent fysisk.

Nye, store og uforuttsette forandringer i familien er ikke lett å håndtere. Spesielt når du er sjenert til tusen, innesluttet, sensitiv og veldig usikker på deg selv.

At folk kan forandre seg til noe bedre har min stemor Heidi vist meg. Da jeg vokste opp var vi ikke på samme side. Jeg som ikke var slik du var vandt til og omvendt. Jeg vet at jeg ikke var snakkesalig som mindre, men jeg lærte meg tidlig at hvis jeg ikke sa noen ting kunne jeg ikke si noe feil og det kunne heller ikke bli brukt mot meg. Jeg var veldig innesluttet og siden jeg heller ikke var der ofte så ble det vanskelig å forholde seg til, kan jeg tenke meg. Jeg var ikke vandt til hvordan du oppdro Tonje og heller ikke at det jeg sa ble hos den personen. Jeg føler at det er bedre mellom oss nå. Etter som at jeg har blitt mer sikker på meg selv og klarer å si i fra mer.

Kommunkasjon er nødvendig for at en relasjon skal fungere. Det er tydelig i mitt forhold til pappa. Ingen av oss er noe flinke til å ta kontakt med hverandre og det er vanskelig å vite hva den andre tenker og føler om situasjonen. Det er vanskelig når man ikke vet hvordan problemet skal løses og om det er ønsket. Jeg har hatt vansker med å føle meg som en del av familien, og der er skylden ikke hos en person. Når man ikke vet hva man skal si, eller gjøre er det enda vanskeligere. Mange tror nok at jeg har for høye forhåpninger men, det jeg ønsker er en indikasjon på hvor jeg står, hva som er ønsket og om det er en mulighet for å forbedre situasjonen. Det er mye som ligger bak den vanskelige situasjonen og med lite kunnskap til hverandre er det vanskelig å få endene til å møtes. Jeg vet at all skyld ikke ligger hos deg, men alt ligger heller ikke hos meg.

Man har et valg i henhold til hvordan man oppfører seg ovenfor andre. Det er ikke alltid et lett valg men et valg. Å ikke bry seg om hvordan andre har det, og bare ønsker sympati for seg selv er ikke hyggelig. Og det er heller ikke hyggelig å se andre bli møtt med vennlighet når alt du får er klager. Ingen har det værre og det handler bare om hvor forferdelig det er. Det viser min morfar og Birgitte, spesielt meg.

P.S. Ikke alle jeg har kjær er nevt her, men bare de som jeg selv vet har hatt størst innvirkning på livet mitt.